Roseberry Topping

Etter over seks uker i dette landet var det på tide med en fjelltur. Roseberry Topping er vel egentlig fjelltoppen i området her som er mest kjent, så dit har jeg hatt lyst til å dra før jeg i det hele tatt kom hit. Og akkurat dit gikk turen i dag. Jeg og et par venner hadde avtalt det for noen dager siden, og sto senest på torsdag og snakka om at været har jo vært så bra i det siste, oppholds og greier, så vi gadd ikke en gang sjekke værmeldinga på forhånd. I går regnet det plutselig. Og i dag? Jepp. Men det var heldigvis ikke så ille at vi valgte å utsette turen.

Da vi kjørte fra Middlesbrough så veiene helt vanlige ut, men da vi begynte å komme noen minutter utenfor byen og nærmere fjellet ble det plutselig hvitt i kantene. Snø? Dét var vi langt fra forberedt på. Men moro var jo det også siden det var første gangen Steven, som er oppvokst i Dubai, fikk se ordentlig snø. Så etter rundt 15 minutter kom vi til enden av fjellet og la ut på tur; allerede fire-fem minutter opp ene veia møtte vi på kyr og en Land Rover som sperra veia for oss, men det var da heldigvis noen arbeidere der som fikk kyrne ut av veia.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I løpet av turen opp og ned opplevde vi både helt stille vær, regn, snø, hagl, sterke vindkast, og litt sol og blå himmel. Noget variert føre med andre ord. Men alt i alt en veldig morsom tur - og bare godt å komme seg ut i naturen igjen! Naturen her virker jo så annerledes enn i Norge, men så lenge man kommer seg ut i frisk luft og gjerne opp i høyden så har jo det absolutt ingenting å si. Tvert imot gjør det jo alt hakket mer spennende!

Dagstur til London

Det fine med å bo her har jeg nå funnet ut at er hvor lett, og billig, det er å komme seg til London. Så siden en av kollegaene mine skulle på storbytur dit forrige uke tenkte jeg selvfølgelig at jeg måtte ta turen for å hilse på. Selv om jeg har blitt kjent med mye bra folk her så er det liksom noe annet å se igjen folk jeg har kjent i mer enn fem uker. Og ikke minst folk som snakker samme dialekt som meg; er mange nordmenn her i byen, men så langt er trønderne flinke til å gjemme seg.

Uansett, jeg kom ganske tidlig til London på fredag forrige uke, og bestemte meg derfor for å gå rett bort til The Breakfast Club i Soho for å få i meg frokost. Har sett den plassen på flere "to do"-lister, så tenkte jeg like greit kunne se hvorfor. Så det ble en rimelig stor frokost der - var overmett etterpå for å si det sånn. Maten var helt grei, ikke så fantastisk som en skulle tro i forhold til køa som snart var utafor, men helt klart et godt måltid å starte dagen med.

 

 

Tok meg ganske god tid etter det og vandra rolig bort til en park før jeg sendte Ragnhild en melding og avtalte å møte dem ved Big Ben om en liten stund. Den parken var kjempekoselig - helt motsatt fra stresset og styret man fort blir vant til i London generelt. Fikk meg til og med en ny venn som plutselig kom og hoppa på veska mi; det var heller uventa.

 

Etter at vi møttes ved Churchhill-statuen ved Big Ben ble det en veldig hyggelig dag, med vandring rundt omkring i byen, turer innom et par museum, stor pizzalunsj på en italiensk restaurant, et par glass god drikke, litt butikktitting, og i det hele tatt bare godt selskap.

 

 

 

 

 

 

Siden de hadde billetter for å se Løvenes Konge den kvelden bestemte jeg meg selv for å møte en "couchsurfer"-gruppe på en bar for å slå ihjel tid mens jeg venta på bussen hjem noen timer senere. Akkurat det har jeg aldri prøvd før, men ser helt klart hvordan det kan være en flott måte å møte nye folk man ellers ikke ville møtt. Så alt i alt hadde jeg en veldig hyggelig dag der i hovedstaden.

Ellers har de siste to kveldene blitt tilbrakt på biblioteket, hvor jeg har jobbet med oppgaver. Har nå tre prosjekt jeg jobber med som alle skal leveres i januar - akkurat nå høres det ut som en evighet unna, men med tanke på hvor omfattende jeg vet alle vil være kjenner jeg at jeg er glad jeg allerede er i gang. Og det fine med å ha tre prosjekt jeg jobber med samtidig er jo at jeg kan variere litt ettersom jeg blir lei eller bare mister motivasjonen for det ene prosjektet. I morgen blir det 3D-workshop; det gleder jeg meg til!

River Tees og selhistorier

Over fire uker har gått siden jeg kom hit. Flytta hit. Føles fortsatt litt surrealistisk, samtidig som det føles så utrolig naturlig å skulle være her. Fire uker har gått fort, er så mye å ta seg til hver dag at det er dager jeg nesten føler jeg ikke har kommet meg opp før jeg må finne senga igjen. Nå har det kanskje litt å gjøre med at jeg klarte å bli syk igjen på mandag, for andre gang i løpet av det så langt ganske korte oppholdet. Nettene har dog gått tregt denne uka siden det er umulig å ligge i mer enn en halvtime om gangen uten å få hosteutbrudd, så har egentlig endt med å sove sittende til slutt de siste par nettene.

Var ellers ute og gikk her en dag - samme ruta som jeg prøvde for et par uker siden. Gikk da opp til industriområdet og River Tees. Første gangen jeg gikk dit så jeg plutselig at det var så mye action i vannet et stykke unna, så jeg måtte selvfølgelig gå nærmere for å finne ut hva det faktisk var. Viste seg å være en sel som drepte og spiste en fisk. Den hadde jeg virkelig ikke forventa. Greit nok at sel spiser fisk, men aldri sett det skje rett foran meg ute i det fri, rett ved en by som det der. Spesiell opplevelse. Selvfølgelig glemte jeg å ta med kamera den dagen, så ble bare dårlige mobilbilder som ikke egentlig er noe å vise fram. Men tok med kamera denne gangen da, i det håp om at jeg skulle få se noe lignende igjen, men den gang ei. Var nok bare veldig heldig den første gangen, ha.

 

 

 

 

Studiene går fint så langt, men føler vel egentlig at vi begynner for fullt først neste uke - da blir vi i alle fall introdusert for den andre av de to oppgavene vi har dette semestret. Den første, den vi allerede har fått, er et essay på 5000 ord om et valgfritt emne innen grafisk design - og selv om det for så vidt kan være interessant så er det jo ikke faktisk en oppgave der vi selv designer noe, og det er jo det jeg ser mest fram til å gjøre. Men i denne andre oppgaven skal vi endelig få være litt kreative selv i stedet, så det blir interessant å se hvordan det blir.

Prøver uansett å få gjort unna så mye av essayet som mulig før vi får oppgave 2 - de skal begge leveres først i januar, men med tanke på hvor fort tiden går vil jeg prøve å unngå så mye stress som mulig. Blir nok derfor en tur innom biblioteket etter dagens gjesteforelesning - er så godt å sitte der siden det er ulike etasjer med ulike regler i forhold til stillhet, så man kan virkelig konsentrere seg om man sitter på de stille etasjenene. Dessuten føles det litt som å være med i Harry Potter eller noe når man låner bøker, må få vist det systemet en dag. Men nå får jeg gjøre meg klar til forelesning!

Velkommen til mitt nye hjem

Jeg hadde ikke skyhøye forventninger da jeg låste opp døra til det nye rommet mitt ved ankomst i Middlesbrough. Vet at folk ofte er flinke til å ta bilder i vinkler som gjør at alt ser så mye bedre ut, og på plasser som det her der du kun får sett bilder fra ett rom/leilighet vet jeg av hotellerfaring at de selvfølgelig viser fram det beste rommet. Derfor ble jeg så utrolig letta da jeg innså at det faktisk er litt størrelse på det - og nytt. Etter året i Australia der jeg delte både bad og kjøkken var jeg fast bestemt på å ha dette for meg selv denne gangen, og gud hvor godt det er.

Selvfølgelig hadde det skikkelig hotellfølelse helt først, uten noe personlig. Hvite vegger - bortsett fra den ene som faktisk er en skikkelig fin grønn farge - og i det hele tatt bare ingenting annet enn de mest essensielle møblene som seng, skrivebord, klesskap, kjøkkeninnredning, do, vask og dusj... men det igjen betyr jo også ganske fritt spillerom, så jeg var rask i gang med planlegging. Første heldag i byen vet jeg virkelig ikke hvor mange ganger jeg gikk inn og ut av dette bygget. Fulle poser, full sekk, hver gang. Den største utfordringen er at de ikke vil vi skal henge ting på veggene; hvordan blir man da kvitt de store hvite flatene? Men jeg har prøvd å tenke lurt, og er kanskje litt på kanten med et par av løsningene, men når jeg betaler såpass for dette rommet synes jeg det bør være innafor. Og å henge ett stort bilde på veggen har jeg nå tatt meg friheten til.

Hjemmekoselig føler jeg i alle fall at jeg har fått det, så i motsetning til flere av de jeg har blitt kjent med her, trives jeg faktisk når jeg er hjemme. Slapper av, og føler meg hjemme.

Let's take a tour, shall we?

Gang

Siden det er mangel på både kroker og hyller i gangen var noe av det første jeg kjøpte en skohylle/knaggrekke; så fikk jeg plutselig plass til både jakker og sko, og hang like greit på et par kroker så jeg alltid vet hvor jeg har nøkkel og studentkort. Videre innover har jeg fått tak i en søt liten kommode for mer oppbevaring, og for å gjemme bort mer av den store hvite flaten. "Bilderamma" som står oppå er vel egentlig ment for å henge blomster på, men må være lov å tenke litt utafor boksen, så jeg har hengt en lyslenke på den med bilder på.

 

 

Kjøkken/spisested

Til kjøkkenet har jeg fått tak i et bord fra en bruktbutikk ("lure" meg bestemte seg for å trille bordet hjem siden det bare var "rett nedi gata"... det var tyngre og lagde mye mer lyd enn planlagt. Heldigvis kom en brite etter hvert bortover og tilbød seg å hjelpe, så fikk vi i alle fall gå der to sammen om det haha), og kjøpt et par stoler fra Amazon. Er noe spesielt med det å ha et ordentlig spisebord å spise maten ved - selv om jeg fortsatt ofte tar frokosten i kroken min i vinduskarmen. Ellers måtte jeg jo få tak i alt mulig til kjøkkenet, siden det eneste som var her var selve innredningen, med skap, skuffer, kjøleskap, mikrobølgeovn, stekeovn og vask. Sammen med bildene som henger på hyssingen har jeg planer om å en dag kanskje få til en oppskrift eller to eller tre på fint papir, men det får bli senere.

 

 

 

Badet

Ikke er det stort, og ikke har det mye oppbevaringsplass, men det duger, og det er mitt. Jeg har kjøpt en liten hyllesak jeg har hengt på speilet, fått tak i en blomst for å gi litt liv, ordnet meg med badematte foran vasken (som ja, er helt idiotisk fordi de ikke har skjønt at det går an å ha kun én krane på badet også, og ikke bare på kjøkkenet), og fått tak i en søt hyllesak som jeg har forskjellig småtteri i. Kjøpte dusjhylle med sugekopper også, men den hang i hele ti minutter før den smalt i gulvet, så der fikk den like greit stå.

 

 

 

 

Studiekroken

For å få opp enda litt flere bilder kjøpte jeg meg en lyslenke til som får henge øverst på korktavla der jeg uansett ikke når opp. Ellers er den kroken helt grei; kjøpte en liten kommodesak for mer oppbevaring, og stolen var faktisk så ny at lappen ennå hang på da jeg flytta inn.

Sove"rommet"

Dette har blitt en av de koseligste delene av det nye hjemmet mitt. Og det var meg virkelig ikke imot da jeg lå syk i noen dager forrige uke. Da var det bare å slenge på kosesokkene, ligge godt i senga, og ha mac-en på brettet mens jeg så tv-serier og var lat (og noen ganger var flink og faktisk jobba eller studerte). Kjøpte meg sakkosekk også, som er god å slenge seg ned på innimellom mens jeg leser. Ellers er bildet som henger over senga altså det eneste bildet jeg har hengt direkte på en vegg. Ville få inn noe grønt der for å ta igjen veggen ved siden av, og akkurat et sånt type format følte jeg passa godt inn. 

 

Vinduskarmen

Siden jeg var lita har jeg hatt lyst på vinduskarm jeg kan sitte i. Dagdrømme, spise, se, lese... bare ta noen minutter uten noe veldig spesielt som skjer. Så jeg ble meget glad da jeg så at her er det mange nok centimeter til at det går an. En kan riktignok ikke sitte bredfota, men det går. Mange frokoster har altså blitt spist der, på pleddet, og nok en gang kommer spisebrettet mitt til bruk, da det kan holde både mat og drikke. Kaktus har jeg også kjøpt meg, så får vi se om den overlever de ikke-så-grønne fingrene mine!

 

Eneste utfordringen her er bare det med støyet om natta. De har visst ikke helt forstått lydisolasjon her. Begynner allerede å være lei av å høre fulle folk rope om nettene; Tom og Michael (hvem enn nå det er) var i alle fall høylytt der de gikk og ropte etter hverandre noen netter tilbake. Men jeg krysser fingrene for at jeg blir vant til det snart, så det går an å faktisk sove seg gjennom en natt uten å måtte våkne opp. Foruten det er jeg superfornøyd med valg av boplass - ikke verste studenthjemmet dette, vel?

Starten på et nytt kapittel

Barene nedi gata er åpne fra tidlig morgen til sen kveld hele uka. Og folk sitter der daglig. En pint eller to hver på bordet. Med tanke på hvor få mynter de må legge igjen etter seg er det kanskje ikke så rart. Barkulturen var en av de første tingene jeg la merke til da jeg gikk til det nye rommet mitt rett før 17.00 for akkurat to uker siden. Siden det har jeg forelska meg helt i denne byen jeg nå bor i. Enten det er folkene og hvor høflige de generelt er, beklager seg om de går på deg og er åpne for å snakke med fremmede på gata; de søte murbygningene; prisene som stadig overrasker i riktig retning; eller den veldig positive energien på universitetet - jeg stortrives. Til tross for at jeg nok en gang etter å flytte utenlands har pådratt meg en forkjølelse som totalt stjeler stemmen min om morgenen har jeg foreløpig bare positivt å si om Middlesbrough og England.

 

Dagene har gått med på å innrede rommet (som har overgått alle forventninger i forhold til størrelse og standard i det hele tatt), eller informasjon og annet opplegg på universitetet. Kveldene tilbringes på Student Union, med brettspill, bordtennis, quizzer, headphone party, UV paint party, sing along til Greatest Showman, Roller Disco, nye venner, og små spaserturer til allskens spisesteder. Tiden har ikke stått stille ett sekund og jeg blir stadig overrasket over hvor fort klokka passerer midnatt. Ikke rart jeg ofte starter morgenen med et par tusen skritt på skrittelleren.

Det eneste jeg så langt kunne vært foruten er bråket fra gata utenfor bygget. Tror helt ærlig jeg så langt ikke har sovet meg gjennom én hel natt - er det ikke fulle høylytte folk så er det kirkeklokkene som ringer midt på natta eller bilalarmer som går av, eller vindu på bussholdeplasser som knuses (som var tilfelle nå i natt). Foruten det føles byen trygg. De jeg så langt har blitt kjent med og henger med bor en ett-tre minutters spasertur unna universitetet mot mine 10-12 minutter, men selv to på natta føles det helt greit å gå hjem.

Jeg har vært enormt dårlig på å ta bilder disse to ukene. Så opptatt med å leve litt her at telefonen stort sett ligger i lomma, borte og glemt. Det kjennes godt. Men i morgen kommer forhåpentligvis stolene mine, og jeg har ennå et par ting jeg vil få tak i til rommet mitt; men så fort alt det er på plass skal jeg få vist det fram. Fram til det er det bare å holde seg i senga og fokusere på å bli frisk mens jeg får gjort unna litt jobbprosjekt og begynner å se på første oppgave dette siste året av bachelorgraden min i grafisk design. Inntrykket så langt er at det vil bli krevende, men akkurat det har aldri stoppa meg før.

Jeg ser fram til utfordringene, og til å se hva dette året i England vil ha å by på.

Summer of 2016

Den siste måneden har enkelt og greit vært helt fantastisk. Skal ikke klage på at jeg hadde en dårlig sommerferie når det er tilbake til studiene om en ukes tid, for å si det sånn. Jeg slutter visst ikke å bli overraska over hvor utrolig mye fint som har skjedd etter at jeg kom hjem - så sinnssykt mye bra folk som har kommet inn i livet mitt, og minner jeg bare vet jeg alltid vil se tilbake på med et smil. At selv torgfesten her i Levanger skulle bli en så flott kveld som det ble er meg et mysterium, men dette er visst året for litt flaks. Det så mørkt ut for noen måneder siden; nå har jeg derimot ingenting å klage på.

Old playlists, micado, Snapchat, Fireball, Valhalla, card games, losing, green wristbands we didn't need, mojitos, sitting down for five minutes, bus, town hall, selfies, grapes, mayor's chair, fantastic people, The Show Must Go On, almost rollercoaster ride, awesome messages, canteen, white bread with butter, silly conversations, boat talk, shieling dreaming, old acquaintances, bus... At så utrolig mye kan skje på noen få timer, altså. Er ikke så dumt å være tilbake i Norge, selv om jeg savner ordentlig sommervær.

Jeg har forresten i lang tid hatt lyst til å dra med meg kameraet ut på tur og ta bilder av kornåkeren rundt solnedgang, så det gjorde jeg også omsider før en dag. Hver gang jeg er ute og går eller jogger på kveldstid ser jeg hvor utrolig fint lys som legger seg over kornet, og endelig fikk jeg da fange det til en viss grad.







Nå gledes det bare til å se hva det neste som skjer vil bli!

London innit?!

24.juni tok jeg sommerferie etter å ha levert prosjekteksamenen min for dette semestret, og etter det gikk det ikke mange dagene før jeg reiste for å se litt familie i noen dager. Fikk da omsider møtt nevøen min for bare andre gang - i dag fyller han 1 år, og det er virkelig trist at det er så langt mellom oss. Men jeg hadde i alle fall en kjempeflott uke der, fram til og med navnefesten hans.

Og bare for å gjøre ferien enda litt mer spennende: Jeg og Julie fant plutselig ut at vi skulle til England igjen - så nå på fredag hoppa vi på nok et fly, og fløy til London. Og igjen, bare for å 'quote' Julie på oppsummeringa hennes:

Gatwick, trains, London city through the glass, Holloway, pretty houses, "hotel" - you just have to laugh, falling into the shower, chandelier horror, nighttime Domino's, urban fox guide, pink keyboard landmark, pyjama-lady, nerves, cheap alcohol, KFC, dancing woman at the supermarket, "Thank", "Meep Meep", drunk spanish lessons, awesome rooftop people, laughter and smiles, all the hugs, The Big Red (fuckin love that place), amazing concert, Stop,Stop!, fantastic people, bruises, jacket-rescue, video camera failure, "pinch me I'm dreaming", pancakes, not the president, screwdriver(s), crawling on the floor, hangover from Hell, underground, gates-of-terror constantly trying to capture Monika, more trains, Birmingham, great aparthotel, awesomeness times a million, more trains, even more smiles - just to mention a little..

 

 

Hotellet vårt i London var ikke akkurat fantastisk - en knagg på knaggrekka hang opp ned og hadde malingsflekker på rammekanten, det var hele EN stikkontakt, badet var så bittelite at knærne var borti døra når en satt på do, vinduet var nesten umulig å åpne, dama som jobba der kom ut i pyjamasen...ja. Vi valgte det kun fordi det var nært konserten, og så lenge vi hadde tak over hodet og en ok seng var jo egentlig det nok. Vi hadde det så gøy uansett vi! Men det var litt av en oppgradering da vi sistnatta var i Birmingham i en leilighet til ca 700 kroner; der var det fint der!

 



 

 

 
På toget til Birmingham!

 

Dette året er så herlig på så utrolig mange måter - blir kjent med ufattelig mye bra folk overalt og ser så mye kult. Rett og slett herlig, og jeg ville ikke vært foruten noe av det.

Helga med Dan Reed Network i Oslo

Når det bare er å spise og drikke gratis på Hard Rock Cafe, bo gratis på hotell, og å gå på konsert uten å betale en eneste krone i døra...på sånne dager tenker jeg at livet mitt egentlig er utrolig kult. I helga dro Julie og jeg på nok et eventyr i år, da vi dro ned til Oslo for å se Dan Reed Network. Det ble ei utrolig herlig helg med bandøving på fredag, salg av merch på konsertkvelden lørdagen, og kjempegodt selskap hele helga gjennom.

Amazing people, smiles, Jäger, insane temperatures, rehearsal, hallway danceparty, laughter, doors that won't open or close, someone sitting on the grass, Hard Rock café, Mugshot guy, tasty food, good drinks, "oranges", more laughter, Jax in the bar, Dan Reed Network, selling lots of merch, gin-and-tonic guy, singing along in the back of the venue, Fireball, even more smiles....

 
Det var varmt inne i øvingslokalet, så jeg vet ikke hvor mange runder vi måtte ut for å få lufta oss. Og Melvin og Dan hadde stiiiiil.

 

 

 


Bak disse bordene fikk vi tjent inn massemasse penger for gutta.

 


En så utrolig kul gjeng!



Er nok helger som dette som gjør at vi aldri går lei av å dra på konserter og reise litt rundt. Det blir jo alltid så bra!

Silja Rock 2016

Helga på Silja Rock mellom Stockholm og Helsinki gikk over absolutt alle forventninger og kunne nok på ingen måte gått stort bedre enn den gjorde. 

Stockholm, Helsinki, Fireball, Valhalla, ingen dekning, sprudlevin, Smirnoff, Screwdriver, latter, The Quireboys, Hardcore Superstar, melk - masse melk, Mojito, Tony Carey's Rainbow Project, utallige heisturer, Jäger, The Show Must Go On (nesten), Sator, enda mer Hardcore Superstar, kortspill, enda mer latter, trivelige finner og enda triveligere svensker, "pusse tenner", "örngott".. Dette ble en helg hvor vi stifta nye bekjentskap, fikk lagt til et nytt land på besøkt-lista, og i det hele tatt hadde det morsommere enn en skulle trodd var mulig.

 

 
Hardcore Superstar!


Venter på Tony Carey's Rainbow Project

Etter lite søvn, lite matlyst og dårlig vær ble det ikke så vi tilbrakte altfor lang tid på finsk jord. Men vi fant ut at når vi først var der måtte vi da i alle fall i land en liten stund bare for å se oss litt rundt, og for å dokumentere at vi hadde vært der. Og vi fant blant annet en veldig fin park, og konstanterte med at Helsinki har mye fin arkitektur, for å nevne noe.

 

 

 

 

 

Tilbake på båten la vi snart snuten mot Stockholm igjen, hvor det ble en rekke flere konserter, deriblant akustisk konsert med Hardcore Superstar - som egentlig var mer tilfeldigheter enn planlagt. Men bra konsert var det i alle fall, og kvelden var enda bedre.

 

 

 
The Quireboys i fullt show!

Etter denne herlige konserten satt vi og slappa av mens vi venta på at The Show Must Go On skulle begynne, men ut av det blå kom plutselig ei helt sinnsyk dame og gikk helt løs på oss. Begynte å slå oss i hodet og ropte at vi skulle gå vår vei - hvor det kom fra vet ingen av oss. Men bortsett fra henne var absolutt alle vi møtte på kjempehyggelige - og vi ble da heldigvis reddet av noen fra dama der også. Så nå gledes det til neste gang, for det spørs om dette blir tradisjon!

Dødsviktige, ubetydelige valg

Den skal med. Ja. Nei. Eller? Slenger den i kanskje-haugen. Det er haugen som vokser mest, og det er haugen som i grunn ikke hjelper i noen som helst grad. Bare utsetter å ta valg. Valg som egentlig ikke skulle betydd noe, men samtidig føles som handler om liv og død. De har så mye å si. Ikke egentlig, men jo. De betyr alt.

Til slutt er det bare to hauger. To ubetydelige hauger, den ene skal med, den andre blir igjen. De store valgene er tatt og skuldrene kan igjen senkes. Pust inn, pust ut. Rolig. Kontrollert. Det handler om å holde følelsene i sjakk. Ha kontroll over livet og ikke minst en selv.

Den ene haugen legges bort, den andre pakkes ned. Organisert og systematisk der også. For alt i verden må en unngå rot, for det er det siste en trenger. Så mye som kan gå galt - og så mye som kan gå bra - og da kan ikke de dødsviktige, men ubetydelige valgene ødelegge mer. For all del, unngå rot. Ha en plan. En må vite hvor en skal. Med kvelden. Med året. Med livet.

Er alt klart? Fungerer systemet? Har en hele millionen av småting som bare må være med? Ja. Jo, det begynner å ligne noe. Pust inn, pust ut. Rolig. Kontrollert.

Sitter med jevne mellomrom. Ser over lister, tenker, funderer. Det må jo være noe. Noe en ikke har tenkt på. Nok en liten filleting som i ens verden kan føle som forskjellen mellom liv og død. For alt må være perfekt. Alt må følge planen i hodet. Alt. Om ikke vil en aldri komme seg ut av den endeløse sirkelen med dødsviktige, ubetydelige valg. Valg som av en eller annen grunn til slutt oppnår full kontroll. Over en selv, og over livet.

Men jo. Alt er klart nå. En legger hånden på metallet. Lukker. Ser opp, og smiler. Nye sjanser.

Legg igjen nei-haugen hjemme, og reis med det en har valgt å ha med seg. Bær kun den bagasjen som føles rett, som føles godt. For det er bare sånn en lærer seg å smile, sette en fot foran den andre og la skuldrene synke. Puste inn, puste ut. Oppnå kontroll over livet.

---

I morgen blir det endelig tur. Stockholm da, Helsinki på lørdag, og tilbake til Stockholm på søndag. Det gledes!